Get shower-happy!

Please find a Norwegian version of this article below.

At Gardermoen Airport, audio art has been showering down both before and after passport control for more than 20 years. Perhaps it’s time for a slight upgrade for the bathers?  

They’ve been there so long that you probably don’t notice them. 28.6 million people passed them in 2019. I’m talking about the sound-shower installations at Oslo Air-port Gardermoen. No, I’m not joking: ever since the opening of the airport in 1998 travellers have been able to stand under 11 different showers at Gardermoen.

Maybe you’re wondering what in the world the point of that could be? Well, I can tell you: the shower installations are there because we must have art in public spaces – that’s just the way it is. And of course funding has to be granted to these and other public projects. Arrangements for this are made by a state body under the Depart-ment of Culture called KORO. KORO procures and manages art for public buildings and other public arenas.

"This must be the place" by Ragnar Kjartansson outside Bergen airport Flesland.

And so it comes about that artworks are now available to the general public at around a thousand places in Norway. For example when you arrive at the terminal in Bergen Airport, there is also an artwork that meets you outside: a bright neon notice with the city name and a question mark after it: “Bergen?”. It is a 5.5 metre tall and 2.5 ton heavy work by the artist Ragnar Kjartansson. He wanted to create a work that said something about the melancholy you can feel as a modern human being constantly travelling from airport to airport, from city to city, and never being truly present anywhere.

A mental break

It’s unlikely that 28.6 million people will pass in and out of Gardermoen in 2020. The reason for that is well known. The travellers who can now enjoy the luxury of spending time at the airport in splendid isolation can thus experience this marvellous building in peace and quiet: bright, friendly, with beautiful materials, tasteful furnishings and appealing architecture. The building is a place where you feel like staying a while so you can truly sense materi-als like wood and chrome – and observe people on their way to new destinations.

There’s a quite special atmosphere at an airport. Brian Eno was one of the many artists who needed no official commission to create a work that was informed by this atmosphere: Music for Airports from 1978. The work developed into a series of audio installations described as ambient music. Eno himself wanted the music to be able to ‘induce calm and a space to think’.

The sound-showers at Gardermoen were meant to do something similar: some--thing along the lines of creating a minute’s break in a turbulent every-day scenario and giving the listener a ‘positivity wash’. So the next time you are fortu-nate enough to be spending time at Gardermoen and need a break, a moment to recharge your mental batteries, you can take a sound-shower. Small pictograms (as the signs are called) inform you about the placing of toilets, information, baggage carts and thus ‘audio refreshment’ in one of the 11 sound-showers.

They are placed in both the foreign and domestic hall, by the railway station, by the luggage reclamation area and in the arrivals hall. The shower installations are meant as an option in the social space, as a mental refuge where no one can disturb or bother you, shove you around or ask you for directions. By going in beneath the shower arm and activating the sound you signal the same as many people do when they talk on the mobile phone: ‘don’t step into the circle I have created around myself.’

But while it can often be irritating when someone suddenly takes a mobile phone out of their pocket and creates a private space in the midst of a public place, it has nothing like the same effect when another person takes a sound-shower. It is with a smile that you look at someone who places themselves outside, by themselves, in their own private space, amidst people who are hurrying past to and fro. The person who takes a sound-shower becomes part of the installation and becomes someone you can and are allowed to watch from outside.

Look happy!

These Interactive Sound Refreshment Stations, as they are officially called, were created by the Swedes Anna Karin Rynander and Per?Olof Sandberg. The two asked 11 artists to create sounds for the various showers – among others Ailo Gaup, Jan Gr?nli, Kristin Günther, Jan Vincents Johannessen, Cecilie Ore, Monica Kristensen Sol?s and Claes Thunberg. In Babbling Baby by the last of these you can hear crying and satisfied lip-smacking from a baby. From Ailo Gaup’s Healing Words hypnotic words flow out spoken in an insistent voice.

“At a fundamental level the sound-showers are about creating a positive atmosphere.”

When you hear a prattling baby, it may get you thinking that you yourself have a family and children waiting for you when you have finished being an important and meaningful traveller. Crying is the path to the heart, and you will perhaps have a feeling of sadness and longing for the close things.

At a fundamental level the sound-showers are about creating a positive atmosphere. The artists themselves say in a cartoon about the project: ‘Feel great! Look happy! Stay calm and positive!’ When those taking the showers hear this friendly invitation, the artists behind the project want them to think: ‘I feel strong, happy and positive.’

While the conceptual artists of earlier times – for example Marcel Duchamp – had the intention of undermining established ideas of art and questioning the whole institution of art, the type of conceptual art we experience at Gardermoen is far less dangerous. What it does is intervene in public space and question our relationship with reality. It is all about art that changes our relationship with the space and other people.

For my part I believe that it is now important to reactivate and further develop the sound-shower concept at Gardermoen. It was something new when it was first realized, but that was long ago, and it is often a problem with public art that after a while we stop noticing it. It becomes part of the interior, quite simply.

Greater aesthetic freedom

The creators of the sound-showers call the installations ‘interactive’. It must be said that is a little imprecise, for the shower-takers have no effect on what happens, and it has been determined in advance that they will relax and think positively. The only thing the travellers who stand under the showers can decide is the time when the sound is to start.

“It is impossible to subvert the programmed process through real interaction.”

This situation makes the project both harmless and a little predictable, since it is impossible to subvert the programmed process through real interaction. A radical attitude would demand more excitement and challenge in the shower. For example one could imagine that at least one of the eleven showers contained genuine running water so the bather would experience the stimulating uncertainty about what would come out of the exact shower cabin he or she stands in.

I dream of the management of Gardermoen asking the Norwegian-German artist duo Vegard Vinge and Ida Müller, or the Norwegian-Danish artist duo Elmgreen & Dragset, to create something around the sound-shower installations. I am pretty sure that could be amusing and thought-provoking.

But for the time being you can safely go into the sound-shower at Garder-moen, forget the daily grind and corona, be reminded that children still exist in this world, have negative thoughts washed away and listen to comforting voices. The last time I was there I had the urge to hum “Raindrops keep falling on my head”.

Translation: James Manley 

A Norwegian version of this article was first published on ballade.no.

______________________________________________

Dusj deg glad!

P? Gardermoen har lydkunsten dryppet b?de f?r og etter passkontrollen i mer enn 20 ?r. Kanskje det er p? tide med en liten oppgradering av badet? skriver festspilldirekt?r Anders Beyer.

De har st?tt der s? lenge at du sikkert ikke legger merke til dem. 28,6 millioner mennesker passerte dem i 2019. Jeg snakker om lyddusjinstallasjonene p? Oslo lufthavn Gardermoen. Nei, jeg sp?ker ikke: Helt siden ?pningen av flyplassen i 1998 har reisende kunnet g? under 11 forskjellige dusjer p? Gardermoen.

Hva i all verden skal dette v?re godt for?, tenker du kanskje. Det kan jeg gjerne fortelle deg: Dusjinstallasjonene er der fordi vi skal ha kunst i det offentlige rom, s?nn er det bare. Og det skal selvsagt bevilges penger til slike og andre offentlige kunstprosjekter. Tilretteleggelsen av dette foretas av en statlig etat under Kulturdepartementet som heter KORO. Det er KORO som forvalter og formidler kunst til offentlige bygg og andre offentlige arenaer.

Slik har det seg at det n? finnes kunstverk tilgjengelig for det allmenne publikum p? omkring tusen steder i Norge. N?r du for eksempel ankommer terminalen p? Bergen lufthavn, er det ogs? et kunstverk som m?ter deg utenfor: et lysende neonskilt med bynavnet med et sp?rsm?lstegn etter, ?Bergen??. Det er et 5,5 meter h?yt og 2,5 tonn tungt verk av kunstneren Ragnar Kjartansson. Han ville lage et verk som sa noe om den melankolien man kan f?le som et moderne menneske konstant p? reise, fra flyplass til flyplass, fra by til by, og aldri riktig til stede noe sted.

Et mentalt frikvarter

Det kommer neppe til ? v?re 28,6 millioner mennesker som g?r ut og inn av Gardermoen i 2020. Av en velkjent grunn. De reisende som n? kan nyte den luksus ? oppholde seg p? flyplassen i splendid isolation, kan dermed oppleve dette herlige bygget i ro og mak: lyst, vennlig, med vakre materialer, smakfull innretning og tiltalende arkitektur. Bygningen er et sted der man har lyst til ? v?re en stund for riktig ? sanse materialer som tre og krom – og observere mennesker p? vei til nye destinasjoner.

Der er en helt egen stemning p? en flyplass. Brian Eno var en av de mange kunstnerne som ikke beh?vde et offentlig oppdrag for ? skape et verk som tok opp i seg denne stemningen: Music for Airports fra 1978. Verket utviklet seg til en serie lydinstallasjoner omtalt som ambient music. Eno ?nsket selv at musikken skulle kunne ?induce calm and a space to think.?

Noe tilsvarende ville man at lyddusjene p? Gardermoen skulle gj?re. Alts? noe i retning av ? skape et friminutt i en turbulent hverdag og bli vasket positiv. S? neste gang du er s? heldig ? oppholde deg p? Gardermoen og har bruk for en pause, en stund til ? lade de mentale batteriene, s? kan du ta ta deg en lyddusj. Sm? piktogrammer (som skiltene heter) opplyser om plassering av toaletter, informasjon, bagasjevogner og alts? ?lydforfriskning? i en av de 11 lyddusjene.

De er plassert i b?de utenriks- og innenrikshallen, ved jernbanestasjonen, ved bagasjeutleveringen og i ankomsthallen. Dusjinstallasjonene er ment som et tilbud i det sosiale rom, som et mentalt fristed hvor ingen kan forstyrre, sjenere, skubbe, sp?rre om veien. Ved ? g? inn under dusjkranen og aktivere lyden, signaliserer man det samme som mange gj?r n?r de snakker i mobiltelefonen: Tr? ikke inn i sirkelen jeg n? har skapt omkring meg.

Men mens det ofte kan v?re irriterende n?r en person plutselig tar en mobiltelefon opp av lommen og skaper et privat rom midt p? et offentlig sted, virker det ikke helt p? samme m?ten n?r et annet menneske tar seg en lyddusj. Det er med et smil man betrakter den som slik stiller seg utenfor, for seg selv, inne i sitt private rom, midt iblant folk som haster forbi, til og fra. Den som tar en lyddusj inng?r som en del av installasjonen og blir en man kan, og gjerne f?r, iaktta utenfra.

Se glad ut!

Disse Interactive Sound Refreshment Stations, som de offisielt heter, er skapt av svenskene Anna Karin Rynander og Per-Olof Sandberg. Disse to har bedt 11 kunstnere om ? skape lyd til de ulike dusjene, blant andre Ailo Gaup, Jan Gr?nli, Kristin Günther, Jan Vincents Johannessen, Cecilie Ore, Monica Kristensen Sol?s og Claes Thunberg. I sistnevntes Babbling Baby kan man h?re gr?t og tilfreds smatting fra en baby. Fra Ailo Gaups Healing Words str?mmer det ut hypnotiserende ord uttalt med inntrengende stemme.

“P? et grunnleggende plan handler lyddusjene om ? skape en positiv atmosf?re.”

N?r du h?rer en pludrende baby, kommer du kanskje til ? tenke p? at du selv har familie og barn som venter p? deg, n?r du er ferdig med ? v?re en viktig og betydningsfull reisende. Gr?ten er veien til hjertet, og du f?r kanskje en f?lelse av vemod og lengsel etter det n?re.

P? et grunnleggende plan handler lyddusjene om ? skape en positiv atmosf?re. Kunstnerne selv sier i en tegning om prosjektet: ?Feel great! Look happy! Stay calm and positive!? N?r de dusjende h?rer denne vennlige oppfordringen, ?nsker de som st?r bak prosjektet at de tenker: ?I feel strong, happy and positive.?

Mens tidligere tiders konseptkunstnere – for eksempel Marcel Duchamp – hadde til hensikt ? underminere etablerte forestillinger om kunst og stille sp?rsm?l ved hele kunstinstitusjonen, er den typen konseptkunst vi opplever p? Gardermoen langt mer ufarlig. Det den gj?r, er ? gripe inn i det offentlige rom og stille sp?rsm?l ved v?rt forhold til virkeligheten. Det dreier seg om kunst som endrer v?r relasjon til rommet og til andre mennesker.

Jeg tror for min del at det n? er viktig ? reaktivere og videreutvikle lyddusj-konseptet p? Gardermoen. Det var noe nytt da det ble realisert, men det er lenge siden, og et problem med offentlig kunst er ofte at vi etter en stund slutter ? legge merke til den. Den blir en del av interi?ret, rett og slett.

St?rre estetisk frihet

Skaperne av lyddusjene kaller installasjonene ?interaktive?. Det m? sies ? v?re litt upresist, for de dusjende har ingen innvirkning p? det som skjer, og det er avgjort p? forh?nd at de skal slappe av og tenke positivt. Det eneste de reisende som g?r under dusjen kan bestemme, er tidspunktet for n?r lyden skal settes i gang.

“Det er umulig ? ?kuppe? det programmerte opplegget gjennom reell interaksjon.”

Denne situasjonen gj?r prosjektet b?de harml?st og en smule forutsigelig, da det er umulig ? ?kuppe? det programmerte opplegget gjennom reell interaksjon. Et radikalt gemytt ville kreve mer spenning og utfordring i dusjen. For eksempel kunne man forestille seg at minst én av de elleve dusjene inneholdt ekte, rennende vann, s? den dusjende fikk oppleve den pirrende usikkerheten om hva som ville komme ut av akkurat den dusjkuppelen hun eller han st?r under.

Jeg dr?mmer om at Gardermoens ledelse ber det norsk-tyske kunsterparet Vegard Vinge og Ida Müller eller det norsk-danske kunstnerparet Elmgreen & Dragset om ? skape noe omkring lyddusjinstallasjonene. Det er jeg temmelig sikker p? kunne bli morsomt og tankevekkende.

Men inntil videre kan du trygt g? i lyddusjen p? Gardermoen, glemme hverdagen og koronaen, bli minnet om at det stadig eksisterer barn i denne verden, f? vasket vekk negativ tenkning og h?re beroligende stemmer. Sist jeg var der, fikk jeg lyst til ? nynne ?Raindrops keep falling on my head?.

Denne teksten ble f?rst publisert p? ballade.no 9. september 2020.

"Power words" by Anna Karin Rynander. Sound shower at the international depature hall at Oslo Airport. Photo: Avinor / Knut Bry